Blogg

I den siste tiden har jeg hatt en mer eller mindre vedvarende nedtur, der den ene uløkka etter den andre har kommet brasende inn i livet mitt og gjort ting vanskeligere enn nødvendig. Diabetesen har ingen god utvikling, og i motsetning til tidligere hvor jeg slet med mange følinger hver eneste dag, så er blodsukkeret nå generelt altfor høyt. Neuropatien har også utviklet seg i negativ retning, slik at sprekker og småsår har begynt å få større inntog på legger og føtter. Dette i tillegg til at smertene i bena til tider driver meg til vanvidd. Som om det ikke har vært nok med disse utfordringene, så har det ballet på seg med andre også.

"Det er mye rart man skal gjennom her i livet", og "Vi har alle noe" er uttrykk som vi alle får høre både støtt og stadig. I det siste har jeg en følelse av at jeg har hørt det litt f o r mye. Jeg vet det er ment i beste mening, og det er sikkert ment som en slags trøst også, men jeg trenger faktisk ikke ha denne formen for trøst i det hele tatt. Jeg trenger ikke trøst overhode. Ting er som det er, og det eneste man kan er å gjøre det beste ut av situasjonen man står i enten det er sånn eller sånn... og det er nettopp det jeg forsøker på... hver eneste dag.

Akkurat da man trodde man hadde nok å stri med som det er i det daglige, så dukket det selvsagt opp noe til. Er det ikke typisk! Den gode gamle klisjeen om at en ulykke kommer sjeldent alene, har virkelig fått troll i ord for min del, og elendigheten ser ut til ingen ende ta.

 

5 måneder har nå gått siden jeg ble innlagt på sykehus på grunn av problemer med diabetesen. Kort oppsummert handlet det hele om at jeg var blitt feildiagnotisert med diabetes II, og behandlet der etter i over ett år... og det til tross for at jeg skulle vært behandlet for diabetes I. Konsekvensene av det hele endte blant annet med at jeg har fått komplikajsoner med blant annet ben og føtter. Det er i utgangspunket uvanlig at man får problemer med dette i min alder, med mindre man lever svært skjødesløst. Men i mitt tilfelle er det altså feilbehandling igangsatt av lege som er årsaken.

Jeg har stadig noen bekymringer i forhold til helsen og diabetesen. I tillegg til komplikasjoner som jeg har skrevet om tidligere, som for eksempel nummenhet i føttene, så har jeg nå fått enda noen flere komplikasjoner.