Norsk natur går igjen i folketro og sagn. Den dag i dag er slike sagn levende i hjemmemiljøet, og noen er landskjente. Sagn knyttet til naturfenomener er vanlige i alle land, men særlig rikt på sagntradisjoner er nok et fjelland som vårt. Geologiske strukturer har satt mange og underlige merker etter seg i naturen, og disse formasjonene har kallet på folkefantasien. Et hull tvers gjennom fjellet krevde likefram en forklaring, slik som hullet i Torghatten i Helgeland.

Ostehøvelen ble oppfunnet og patentert av snekkermester Thor Bjørklund fra Lillehammer i 1925, produksjonen startet i 1927.

Geitost er ost laget av geitemelk. De har hvit farge.

Blant geitoster, de som er laget av ostestoff, er f.eks den greske feta-osten spesielt kjent; i den kan det også brukes noe fåremelk. Fransk geitost blir ofte kalt chèvre, som ganske enkelt betyr geit.

Fiskeboller er å regne for typisk norsk, men fremforalt er det Bjellands Fiskeboller vi alle har et helt spesielt forhold til. Gammel tradisjonsrik hermetikkfabrikk, som har laget disse små hvite fiskebollene i lake i ualminnelige tider.

Binders er en klemme, oftest av bøyd ståltråd, til å holde flere ark papir sammen. De fleste binders er varianter av en type som har vært i produksjon i mer enn hundre år, kjennetegnet ved at tråden gjør nesten to fulle runder. Vanligvis har de en avlang form med rette langsider, men også trekantede, runde og andre varianter forekommer.

Hardingfela er en norsk variant av fiolinen. I tillegg til 4 overstrenger, har den 4–5 underliggende resonansstrenger. Disse gir den spesielle klangen i en hardingfele.