Er du i faresonen for å få type 2-diabetes? Ved å svare på åtte spørsmål får du vite din statistiske risiko for å utvikle type 2-diabetes.

Sjekk din diabetesrisiko her.

Det vi kaller type 2-diabetes (av mange også kalt diabetes 2)er en sykdom hvor sukkerinnholdet i blodet er høyere enn normalt. Dette skyldes at kroppen ikke klarer å lage nok insulin. Insulin er et hormon som hjelper til med å transportere karbohydratene, som omdannes til sukker i kroppen, inn i cellene hvor det lagres til vi trenger det. De som får type 2-diabetes har som regel også insulinresistens, det vil si at de trenger mer insulin enn de fleste.

Type 2-diabetes gir symptomer som rikelig vannlating, tørste, kløe nedentil hos kvinner, men kan også gi en følelse av tretthet og nedsatt allmenntilstand.

Hvis man oppdager diabetes og får behandling tidlig, vil sykdommen få et gunstigere forløp, og det er lettere å unngå komplikasjonene.

Hvem er særlig utsatt for å få type 2-diabetes?

De som har nære slektninger med sykdommen. Diabetes er vanligere hos dem som har høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdom (angina pektoris (hjertekrampe), har hatt hjerteinfarkt eller hjerneslag), hos røykere, hos overvektige og hos dem som beveger seg lite. Innvandrere fra det indiske subkontinent (India, Pakistan, Sri Lanka, Bangladesh), Midtøsten, Tyrkia, Afrika og Latin-Amerika er også mer utsatt. For alle gjelder det at risikoen for å få diabetes stiger med alderen. 

Hvordan kan du sjekke om du har diabetes?

Dette gjøres hos legen.
Egenmåling av blodsukker er ikke nøyaktig nok til å avgjøre om du har diabetes. 

Hva skal du gjøre hvis det viser seg at du har diabetes eller har økt risiko for å få diabetes?

Du skal samarbeide med legen din og bruke han/henne som din rådgiver. Du bør få legen til å melde deg på et Startkurs.  Slike kurs tilbys på de fleste større sykehus.