"Det er mye rart man skal gjennom her i livet", og "Vi har alle noe" er uttrykk som vi alle får høre både støtt og stadig. I det siste har jeg en følelse av at jeg har hørt det litt f o r mye. Jeg vet det er ment i beste mening, og det er sikkert ment som en slags trøst også, men jeg trenger faktisk ikke ha denne formen for trøst i det hele tatt. Jeg trenger ikke trøst overhode. Ting er som det er, og det eneste man kan er å gjøre det beste ut av situasjonen man står i enten det er sånn eller sånn... og det er nettopp det jeg forsøker på... hver eneste dag.